<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1738422922949858&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Bor du i et forhistorisk borettslag?

9 minutter lesetid | Stein Bakker

Her kommer det seks sikre tegn på at ditt borettslag ikke henger helt med i tiden for digitalisering og effektivisering, men det er kanskje “godt nok” for de fleste?

Det er ikke mer enn 2–3 % av norske borettslag som er digitalisert eller “smarte”, men stadig flere åpner øynene for denne teknologien, som gjør livet til både styret og beboere mye enklere. I takt med all annen teknologi skjer det mye utvikling som er med på å skape et tryggere bomiljø og forenklet drift.

Selv om det tydeligvis er veldig få norske borettslag som kan kategoriseres som digitale eller spesielt “smarte”, så skjer det mye innen teknologi og utvikling i dette segmentet. Løsningene er blitt vesentlig rimeligere, og mye enklere å bruke for beboere i alle aldre.

De som velger å digitalisere og forenkle driften av borettslaget, er godt spredt. Noen er langt over pensjonsalder, og andre er unge og nye i styret, men fellesnevneren er at de ønsker enklere styreverv og å skape et trygt bomiljø, så det er lettere å bære ansvaret som styremedlem.

Om vi tar den andre delen av borettslagene, så representerer de uheldigvis flertallet med god margin. Her drives det på gamlemåten – teknisk etterslep, ingen mål om digitalisering og ikke så frempå når det gjelder fornyelse og smartere drift.

Hva med deg? Bor du i et borettslag der styret ikke vurderer ny teknologi, og vegrer seg for å gå over til å gjøre ting digitalt?

 

Her er seks sikre tegn på at ditt borettslag ikke følger med i timen.

1. Styret er skeptisk til ny teknologi

Det er overvekt av den eldre garde i borettslagsstyret der du bor, og teknologiskepsisen råder. Digitale løsninger er ikke på dagsorden, og det er skumle greier! Du har hørt styrelederen stolt erklære: “Nei, noe lagring av dokumenter i skya fungerer ikke for oss, det er mye bedre å ha all kommunikasjon lagret i permer på styrerommet!”

 

2. Kommunikasjonen med beboerne skjer med gule lapper og korktavle

Styret i borettslaget holder kommunikasjonen med beboerne på et minimum, selv om de har ansvaret for å informere om møter, dugnad og andre ting som skjer. Tross alt er det både tidkrevende og slitsomt å få laget og hengt opp plakater på korktavlene og putte skriv oppi alle postkassene.

Da du var på vei hjem fra ferie i fjor sommer, sjekket du mailen mens du ventet på flyet. Der lå det en e-post fra et styremedlem i borettslaget, sendt en uke før: “Hei, du har fått vannlekkasje i leiligheten. Vennligst ta kontakt så vi raskt får ordnet opp i dette ...”

På neste generalforsamling tok du ordet og sa at mange moderne borettslag velger å investere i en digital plattform for varsling via SMS. Blikkene fra styremedlemmene kunne ikke misforstås ...

 

3. Ladestasjon for elbil er helt uaktuelt

Du ønsker å kjøpe elbil, men gjennomføringen blir vanskelig, fordi borettslaget mangler infrastrukturen for å få på plass billading. Når du sier til styret at det er obligatorisk for styret å ha en plan for dette, får du bare rullende øyne, og en kort kommentar om at de har nok fordeler som det er ...

Dessuten hevder kanskje styret at det vil koste altfor mye å installere ladestasjoner. “Tenk om alle ønsker seg dette?” Og hva hvis det oppstår brann når en elbil står på lading om natten? “Vi har jo ikke akkurat røykvarslere i fellesgarasjene!”

 

4. Husordensreglene har gått ut på dato

Da du kjøpte leiligheten, etterlot de tidligere eierne en velfylt ringperm (med kallenavn “Bibelen”) med informasjon om borettslaget. Husordensreglene er skrevet med skrivemaskin på gulnet papir. Du begynner å lese og griper deg i å lure på om det er selveste driftsleder Narvestad som står bak:

Det er forbudt med vask og tørk av tøy etter klokken 17.00, eller støyende lek på lekeplassen mellom 17.00 og 18.30 (far sover middag ...).

For å unngå sjenerende sus i rørene, bør en kran aldri skrus helt opp.

Les her om lufting av radiatorer om høsten …

Det er forbudt å kutte grønnsaker etter klokken 22.00 ...

Det er ikke lov å gå med utesko i fellesgangen – tøfler skal stå ved utgangsdøren.

Gresset skal rakes i én retning bort fra bygningen.

 

5. Gamle røykvarslere piper uten grunn, og ingen gidder å evakuere når alarmen går...

Har beboerne måttet evakuere midt på natten som følge av at noen har kommet hjem fra fest på natta og endt opp med å sovne fra pizzaen i komfyren? Dette skjer med flere typer eldre brannalarm- og brannvarslingsanlegg som ikke har “forsinkelse” og andre nyere løsninger for smartere brannvarsling.

Mange steder er det kommet så langt at de fleste beboerne har havnet i “ulv-ulv”-kategorien og uheldigvis sluttet å ta alarmen seriøst. De gidder ikke lenger å følge branninstruksen og evakuere – “for det brenner jo ikke uansett!”

Du har kanskje også sendt mail til styret med tips om at de bør revurdere brannvarslingen og ha en plan for et tryggere bomiljø. En viktig ny funksjon innen brannvarsling er en “forsinkelse” før alarmen sendes videre til alle naboer i samme bygg. Dette minsker antall uønskede alarmer betraktelig.

En annen ting som øker tryggheten, er å koble hver leilighet opp mot en alarmstasjon som passer på beboerne og ringer dem opp øyeblikkelig ved enhver alarm. Oppgaven til alarmstasjonen er å få en bekreftelse på “brann” før de tilkaller og informerer brannvesenet.

Dette må da også være et godt samfunnsøkonomisk tiltak, så alle brannvesen står parat til skarpe tilfeller av brann, fremfor å kjøre med fulle sirener rundt på uønskede alarmer bare på grunn av dårlig trekk i en pipe eller ribben som ble stekt litt for hardt …

Du fikk sannsynligvis aldri svar på mailen, og bomiljøet er ikke blir tryggere.

 

6. Bygget har ikke felles alarmsystem installert

Bor man i enebolig, er hjemmets trygghet ditt eget ansvar, men bor man i leilighet, er din trygghet avhengig av naboen. Tidlig varsling fra naboer og fellesområder er viktig for å sikre en tidlig varsling. Blir du ikke varslet, kan du heller ikke varsle og redde andre naboer.

Du vet at tørrkoking og svidd pizza har ført til flere dødsbranner de siste årene, fordi naboen sov tungt gjennom det hele, og det som først var bagatellmessig, fikk de få minuttene det trengte for å utvikle seg til en katastrofe.

I slike scenarier er det avgjørende at bygget har et felles alarmsystem installert, slik at brannvesenet og alle beboerne blir varslet tidlig. En brann i et borettslag som ikke oppdages raskt nok, og som ikke automatisk varsles til alle beboerne, kan fort bli katastrofal.

Til tross for at man vet alt dette, så finnes det ikke et system i ditt borettslaget som sikrer tidlig, god og bred varsling.

Hvis du kjenner deg igjen i ett eller flere av disse punktene, er det mye som tyder på at borettslaget du bor i, ikke helt henger med i den digitale utviklingen.

Egenerklæringsskjema