<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1738422922949858&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Profftips til en vellykket generalforsamling

7 minutter lesetid | Stein Bakker

Sitter du i styret i borettslag? Da er det ditt ansvar å kalle inn til og avholde generalforsamling.

I denne forklaringsvideoen laget av NBBL får du svar på det viktigste om generalforsamling i borettslag:

 

 

Men hvorfor er generalforsamlingen så viktig, og hvordan gjennomfører man den på best mulig måte?

Å oppfylle lovkrav og formulere forslag til vedtak kan være en utfordring for mange styrer. Her får du seks gode tips til å avholde en vellykket generalforsamling.

 

1. Hvordan kaller dere inn?

Innkalling skal skje skriftlig

Det kan bestemmes i vedtekter at innkalling kan skje på annen måte, men det er som regel ikke å anbefale. De som ikke bor i gården, har uansett krav på skriftlig varsel.

Minst åtte dager før

Styret skal varsle om dato for generalforsamlingen samt om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Innkallingen skal sendes ut minst åtte, men ikke mer enn 20, dager før generalforsamlingen skal avholdes.

Ekstraordinær generalforsamling kan om nødvendig innkalles med kortere varsel, men fristen skal minst være tre dager.

Alle boligeierne har rett til å delta på møtet, komme med forslag til fellestiltak og stemme over saker som gjelder borettslaget.

 

2. Hva er møtelederens ansvar?

Det er vanlig at styrelederen er møteleder på generalforsamlingen. Møteleder trenger ikke å være andelseier, men kan f. eks. være en advokat eller en annen utenforstående.Med seg har møteleder gjerne en forvaltningskonsulent fra boligbyggelaget.

Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll over alle saker som blir behandlet, og alle vedtak som blir gjort. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én andelseier som generalforsamlingen velger.

 

3. Hvilke saker skal dere behandle?

Innkallingen må bestemt angi de saker som skal behandles. Saker som ikke er oppført, kan ikke behandles. Den enkelte skal vite hva han eller hun går glipp av ved ikke å møte, og skal også ha anledning til å forberede seg.

Hvis alle er til stede, kan dere bestemme dere for å behandle saker som ikke nevnt i innkallingen, forutsatt at alle er enige om det.Skal dere kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall, må hovedinnholdet være tatt med i innkallingen.

På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles:

  • Godkjenning av årsregnskap
  • Godkjenning av årsmelding
  • Styremedlemmer der noen står på valg
  • Saker som etter loven eller vedtektene skal tas opp på hver ordinær generalforsamling

I tillegg skal generalforsamlingen behandle alle saker som er innsendt innen fristen, og som er varslet i innkallelsen.

 

4. Må dere ta med alle forslag?

Dette er det mange som lurer på. Må styret ta med ethvert forslag som kommer inn, eller kan styret utøve en form for sensur?

Både eierseksjonsloven og borettsloven er klar på dette punktet; De sakene som en andelseier har fremmet forslag om å ta opp på generalforsamlingen, skal tas med i innkallingen – så fremt styret har mottatt forslaget før utløpet av fristen i styrets skriftlige forhåndsvarsel om generalforsamling og frist for å fremme saker. Denne regelen er absolutt og gjelder uten hensyn til styrets oppfatning av forslaget som sådan.

Finner styret forslaget usaklig eller på annen måte upassende, kan det være lurt å ta inn forslaget så kortfattet som mulig i innkallingen, og dessuten vise til et bilag der andelseierens forslag er kopiert. Under generalforsamlingen kan så styret overlate til andelseieren å redegjøre for sitt forslag.

Hva med posten «eventuelt»?

Det følger av eierseksjonsloven § 35 og borettsloven § 7-8 at generalforsamlingen ikke kan fatte vedtak i andre saker enn de som er uttrykkelig nevnt i innkallingen.Likevel finner man ofte posten «eventuelt» i innkallingen, og denne posten kan gjerne tas med. Selv om generalforsamlingen ikke kan fatte vedtak, kan forslag som kommer opp under «eventuelt», bidra til god dialog mellom andelseierne og styret, og dessuten legge viktige føringer for styrets videre arbeid.

Mange av forslagene som kommer opp under «eventuelt», kan egne seg for vedtak i styremøte senere.

 

5. Hva kreves for vedtak?

Hver andelseier har én stemme på generalforsamlingen. Dette gjelder selv om andelseieren eier flere andeler. Dersom en andel har flere andelseiere, har andelen likevel bare én stemme. En andelseier kan stemme som fullmektig for en annen andelseier.

Vedtak krever simpelt flertall, det vil si alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Noen vedtak krever tilslutning av alle andelseierne. Endring av vedtektene krever to tredjedels flertall.Står stemmetallet likt, skal saken avgjøres ved loddtrekning.

 

6. Hva med prioritering av vedlikehold i borettslaget – må det behandles?

Styrer i boligselskaper har vide fullmakter til å gjennomføre vedlikehold uten at det må legges frem for avstemning i generalforsamling eller sameiermøte.

I mange sammenhenger vil det likevel være ønskelig å ha et flertall av beboerne med seg gjennom en avstemning. Dersom styret ikke får gjennomslag for nødvendig vedlikehold eller en mer utvidet rehabilitering ved avstemning, må styret enten rette seg etter vedtaket eller trekke seg dersom styret mener de ikke kan utføre sin lovpålagte vedlikeholdsoppgave.

Resultatet av avstemninger kan ha stor sammenheng med forberedelse og informasjon i forkant, og i praksis ser man ofte at det i slike situasjoner legges frem nye, bearbeidede forslag for senere avstemning.

Vil du vite mer om sikkerhets- og vedlikeholdsprioriteringer i borettslag? Last ned vår nye veileder “Prioriteringsliste for borettslag i 2019”.

New Call-to-action

Kilder: Huseiernes Landsforbund, Norske Boligbyggelag, Advokat/partner Paal Haugaard, Bing Hodneland advokatselskap DA